Rolf Jacobsen
Jacobsen ble født i 1907 og døde i 1994. Han debut kom da han utgav diktene jord og jern (1933). Da ble han oppfattet som storbyens og maskinkulturens lyriker. 2 år senere utgav han diktet Vrimmel (1935). Diktet er fylt av henrykkelse over livets mangfoldighet. Så startet 2. verdenskrig og det ble en lang pause i Jacobsens forfatterskap. Jacobsen var medlem av nasjonal samling og etter krigen ble han dømt til straffarbeid ved landssviks oppgjøret. Først 16 år etter siste utgivelse kom Fjerntog (1951) og et par år senere kom han med Sommeren i gresset (1956). Her viser Jacobsen at han er en inspirert og frodig lyriker. Dette inntrykket ble senere forsterket da utgav flere verk. Blant annet Brev til Lyset (1960) som vant kritikerprisen. Også i disse diktene skriver han om det moderne, gravmaskiner, biler og bylivet. Teknikken hans har derimot forandret seg litt, og han skriver mer om forbrukersamfunnet som en trussel mot menneskelige verdier. Diktene har fått dypere undertoner.
Så gav han ut Headlines (1969), Pass for dørene – dørene lukkes (1972), Pusteøvelse kom i (1975), og i 1977 på hans 70-årsdag utgav han 10 diktsamlinger som han kalte samlede dikt. Utgaven utvides senere i 1990 til Alle mine dikt). Så kom diktsamlingen natt-åpent, som solgte veldig bra (1985), En liten kvast med tusenfryd og fire rare løk (1996). Jacobsen ble tildelt Doblougprisen (1968), Aschehougprisen (1986) og svenske Akademiens nordiska pris (1989). Hans poesi er gjndiktet til en lang rekke språk, og han står som en av sin generasjons fremste lyrikere.
1. Diktet skildrer verdens store problemer, hvor innledningen bringer omverden til liv: ”gassledningenes hule blodårer”. Karakteristiske trekk ved bildebruken kan være måten han sammenligner med kroppsdeler: nervefibre, hule blodårer, syke hoste og jernkledde indvolder.
”Østens skyhøye menneskealper” kan tolkes som en metafor på maktmennesker fra øst. Mennesker som står sterkt og har stor makt. At de er skyhøye gjør rollen deres i samfunnet større, og kanskje føler de seg bedre enn andre.
2. Innledningen er den første strofen hvor det her kommer et kolon tegn på slutten, det symboliserer starten på innholdet. I tillegg blir det her hele tiden brukt under som henviser til et annet sted og etter kolon tegnet blir vi da forklart hva som befinner seg ”under”.
Hoveddelen er strofe 2, 3, 4 og 5. Her blir vi fortalt hva som befinner seg ”under”. Bildene som her er skapt gir en dyster følelse og vi blir fortalt at denne verdenen ”under” ikke befinner seg i god form.
Avslutningen kommer i strofe 6 og 7. Her slår stemningen om og en lystig følelse skapes. Det er akkurat som om vi til nå har befunnet oss i en ”underverden” og i avslutningen stikker vi hodet hodet opp herfra.
3. Vekslingen mellom korte og lange setninger gir diktet en slags rytme. De korte setningene kommer ofte i slutten av en strofe og gir en spesiell type form. En noe interessant måte å komponere diktet på som også skaper en moderne spiss.
4. ”Du” personen er en kvinne, dette kan tolkes ut i fra kåpen hun bærer. Kvinnen virker ubevist på hva som egentlig befinner seg under føttene hennes, akkurat som om hun danser et annet sted. Hun virker lystig.
”Jeg” personen kan kanskje tolkes som en mann på måten han beskriver kvinnen. Kanskje er han en utenforstående som ser hvilken retning denne verdenen tar og holder en dyster tone gjennom beskrivelsen av den. Når han da ser denne kvinnen blir tonen lystig. Han befinner seg over verdenen i lyset, hvor han ser denne kvinnen, en engel, bli truffet av verdenens skitne luft.
Jeg har sammarbeidet med Henrik W
onsdag 14. desember 2011
onsdag 7. desember 2011
Det moderne prosjekt
Modernismen og det moderne gjennombrudd er deler av det modernistiske prosjekt. Hvor det moderne prosjekt utgjør hele prosessen, mens modernismen og det moderne gjennombrudd tar del i prosjektet. Prosjektet dreier seg i hovedsak om å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysningen og fremskrittet.
Det moderne gjennombrudd gikk ut på at forfatterne ville henge seg på den moderne prosjekt ved å sette problemer under debatt. Slik fikk de bedre innflytelse på politikken og samfunnet rundt.
Ordet moderne går ut på nye ting, nye klær eller en forbedret utgave. Når man kjøper det nyeste av det nye, blir man definert som moderne.
Det moderne gjennombrudd gikk ut på at forfatterne ville henge seg på den moderne prosjekt ved å sette problemer under debatt. Slik fikk de bedre innflytelse på politikken og samfunnet rundt.
Ordet moderne går ut på nye ting, nye klær eller en forbedret utgave. Når man kjøper det nyeste av det nye, blir man definert som moderne.
Tøm teksten
1. Store politiske og historiske hendelser i årene 1900 – 1940: i 1909 bergensbane ble bygget, 1905 unionen med Sverige opphører, 1913 kvinner får stemmerett, første verdenskrig 1914, 1929 det store børskrakket, 1939 andre verdens krig bryter ut.
2. a) De to litterære hovedtendensene i perioden 1900 – 1945 kalles tradisjonalisme og modernisme.
b) Tradisjonalismen:
Tradisjonen fra 1800-tallet.
Med episk realisme, sentrallyrikk.
Modernisme:
Bygger på en sterk mistillit til det moderne samfunn.
Eksperimentering både i form og innhold i alle sjangrer.
3. Ekspresjonisme:
Ny type bildekunst, uttrykker indre følelser.
Ekspresjonistisk litteratur, egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter.
Den ytre virkeligheten fremstilles omformet og forvrengt.
4. a) To surrealister kan være de to kjente surrealist malerne Salvador Dalí og René Magritte.
Surrealistiks litteratur er et særegent bildespråk med overraskende sammenlikninger og kraftige kontraster.
b) Bildet på side 86, av Pablo Picasso: ”Damene fra Avignion”, 1907. det som gjør dette bildet surrealistisk er at det gir uttrykk av underlige former, hvor budskapet er vanskelig å tyde. Allikevel gir det oss en følelse av særegenhet og fargekombinasjonene er dramatiske.
5. Det skjedde store endringer innen media på 1900- tallet. Avisene som til nå hadde vært opptatt av politikk og tilhørte hver sin politiske gruppe, ble nå landsdekkende. Ukebladene var nå opptatt av underholdning og var felles for hele landet. Det virkelige nye var radio, grammofon og film. I begynnelsen av 1900 – tallet kom den første stumfilmen og i 1928 kom verdens første film med lyd. Den første norske lydfilmen kom ut i 1931 og var ”Den store barnedåpen” av Oskar Bråten.
2. a) De to litterære hovedtendensene i perioden 1900 – 1945 kalles tradisjonalisme og modernisme.
b) Tradisjonalismen:
Tradisjonen fra 1800-tallet.
Med episk realisme, sentrallyrikk.
Modernisme:
Bygger på en sterk mistillit til det moderne samfunn.
Eksperimentering både i form og innhold i alle sjangrer.
3. Ekspresjonisme:
Ny type bildekunst, uttrykker indre følelser.
Ekspresjonistisk litteratur, egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter.
Den ytre virkeligheten fremstilles omformet og forvrengt.
4. a) To surrealister kan være de to kjente surrealist malerne Salvador Dalí og René Magritte.
Surrealistiks litteratur er et særegent bildespråk med overraskende sammenlikninger og kraftige kontraster.
b) Bildet på side 86, av Pablo Picasso: ”Damene fra Avignion”, 1907. det som gjør dette bildet surrealistisk er at det gir uttrykk av underlige former, hvor budskapet er vanskelig å tyde. Allikevel gir det oss en følelse av særegenhet og fargekombinasjonene er dramatiske.
5. Det skjedde store endringer innen media på 1900- tallet. Avisene som til nå hadde vært opptatt av politikk og tilhørte hver sin politiske gruppe, ble nå landsdekkende. Ukebladene var nå opptatt av underholdning og var felles for hele landet. Det virkelige nye var radio, grammofon og film. I begynnelsen av 1900 – tallet kom den første stumfilmen og i 1928 kom verdens første film med lyd. Den første norske lydfilmen kom ut i 1931 og var ”Den store barnedåpen” av Oskar Bråten.
torsdag 1. desember 2011
Telegrafisten
Filmen telegrafisten er basert på boken Svermere av Knut Hamsun. Filmen handler om Ove Rolandsen, telegrafist i en liten bygd. Han elsker damer, eier lite penger og er forlovet. Rolandsen har funnet opp et nytt fiskelim, hvor han gjør alt i sin makt for å skaffe pengen han trenger for å sende det til Tyskland. Samtidig under denne prosessen forelsker han seg i Elise Mack, datter av Mack, bygdas store mann. Mack styrer det meste av virksomheten rundt om i bygda. Damene svermer rundt Rolandsen, han virker som en magnet på dem. Svaret kommer tilbake fra Tyskland og Rolandsen er tilbudt 100 000 riksdaler for oppfinnelsen. Med det nye fiskelimet blir maktbalansen i den gamle bygda endret. Til slutt får han sin Elise.
Romanen Sværmere, som Hamsun skrev i 1904, representerer en overgangsfase i hans forfatterskap. I fortellingen blir vi introdusert for en bred folkelivsskildring, humor og de karakteristiske, ”nordlands”- trekkene. Dette er trekk vi også ser igjen i romaner skrevet etterpå, eksempel: Benoni og Rosa, Landstrykeren.
Romanen er ikke en typisk Hamsun roman hvor hovedpersonen ikke lenger går som den sedvanlige ”outsidere”, han er ikke lenger annerledes. Han er satt inn i et bredere sosial ramme. Rolandsen er ikke personen alle ser på fordi han er rar, tvert i mot er han godt likt særlig hos damene. Selv om han fra starten ikke er bygdas stolthet, ender romanen i en ”lykkelig alle sine dager” slutt. Hvor Rolandsen får både makt i tillegg til ”prinsessen” han har drømt om.
Romanen Sværmere, som Hamsun skrev i 1904, representerer en overgangsfase i hans forfatterskap. I fortellingen blir vi introdusert for en bred folkelivsskildring, humor og de karakteristiske, ”nordlands”- trekkene. Dette er trekk vi også ser igjen i romaner skrevet etterpå, eksempel: Benoni og Rosa, Landstrykeren.
Romanen er ikke en typisk Hamsun roman hvor hovedpersonen ikke lenger går som den sedvanlige ”outsidere”, han er ikke lenger annerledes. Han er satt inn i et bredere sosial ramme. Rolandsen er ikke personen alle ser på fordi han er rar, tvert i mot er han godt likt særlig hos damene. Selv om han fra starten ikke er bygdas stolthet, ender romanen i en ”lykkelig alle sine dager” slutt. Hvor Rolandsen får både makt i tillegg til ”prinsessen” han har drømt om.
onsdag 23. november 2011
Knut Hamsun
Knud Pedersen - senere kalt Knut Hamsun ble født den 4. august 1859 og regnes i dag som en av Norges store forfattere. Han stod for opphavet til den moderne roman og ble i 1920 tildelt Nobels litteratur pris. Hamsun har skrevet flere enn 20 romaner, noveller, en diktsamling, noen skuespill m.m. Forfatterskapet strekker seg over så mye som 70 år og variasjonene er store med hensyn til tema, ståsted og miljø.Gjennombruddsromanen Sult gav han ut i 1890, og det ble sagt at med denne innvarslet Hamsun det 20. århundre. Romanen, som er delvis selvbiografisk, beskriver en ung forfatters utvikling i et fysisk og mentalt grenseland.
Ideologisk beveg Hamsun seg fra anarkistiske sympatier til et utpreget konservativt ståsted. Han gjorde gjerne narr av den moderne samfunnsutviklingen og ville tilbake til patriarkalske tilstander.
I tillegg har Hamsun skrevet romaner som Pan, Victoria, Den gaadefulle, Sværmere med flere. Sværmere er også i dag gjort om til film hvor Telegrafisten tar utgangspunkt i Hamsuns Sværmere.
torsdag 20. oktober 2011
"Jeg ser"
1. Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866 og døde i 1900. Han er født og oppvokst i Stavanger og debuterte som lyriker i 1892. Da gav han ut to dikt i Samtiden, og året etter gav han ut samlingen Digte. Samlingen vakte oppsikt på grunn av sin dristige nye form. Siden publiserte han dikt i aviser og tidskrifter, men utgå også vesentlige prosa – arbeid: fortellingene To noveletter, romanen Korset og skuespillet De røde draaber.
2. Fremmed følelse: menneskene føler en fremmedfølelse overfor den verden de befinner seg i, som Sigbjørn Obstfelder skriver: ”Jeg ser, jeg ser… Jeg er vist kommet på feil klode! Her er så underlig… Med dette mener han at vi mennesker ikke helt vet hva vi er her for, grunnen og hva som er målet med livet vårt. Vi er uvitende om hva vi ”er”. Vi undrer oss, men får ikke svar.
3. Oppgaver til ”Jeg ser”:
1. Adjektivene gir diktet en munter stemning, i tillegg til rytme. Adjektivene skaper en problemfri verden.
2. De begge har brukt gjentakelse ved å starte setningene med Jeg. De begge ser på omgivelsene de har rundt seg, men i ”Hjernen er alene” virker personen redd for det som er omgir han. I ”jeg ser” derimot bare observerer jeg – personen og kommer til slutt med en konklusjon om at han ikke hører hjemme.
3. Ved ”jeg ser” motivet starter han å se på naturen, deretter utvikler det seg til menneskene rundt seg og til slutt retter han synet mot seg selv.
Ved ”dette er” motivet, starter det langt unna med verden, deretter forlytter vi oss til kloden, jorden og menneskenes hjem. Det beveger seg nærmere og nærmere.
Ved ”uvær” motivet starter det med en liten regndråpe, som utvikler seg til gråblå skyer som dekker for solen og til slutt blir det tunge skyer. Været virker som en metafor på hvordan jeg – personen egentlig har det, først ser det ikke så ille ut deretter blir det bare verre og verre.
4. Dikteren bruker gjentakelse for å skape rytme. Han har tre parallelle handlinger ”jeg ser”, ”detter er” og ”uværet”. Uværet fungerer som en metafor for jeg – personens følelser. Dette er en gjennomkomponert tekst fordi de tre parallelle handlingene henger sammen.
5. ”Jeg ser” er et nyromantisk dikt fordi: forfatteren skildrer individets følelser og subjektive opplevelser. I tillegg formidler forfatteren opplevelsen av virkeligheten, ikke forklaringen av virkeligheten. Forfatteren verken forklarer, angriper eller setter problemer under debatt, han skildrer.
2. Fremmed følelse: menneskene føler en fremmedfølelse overfor den verden de befinner seg i, som Sigbjørn Obstfelder skriver: ”Jeg ser, jeg ser… Jeg er vist kommet på feil klode! Her er så underlig… Med dette mener han at vi mennesker ikke helt vet hva vi er her for, grunnen og hva som er målet med livet vårt. Vi er uvitende om hva vi ”er”. Vi undrer oss, men får ikke svar.
3. Oppgaver til ”Jeg ser”:
1. Adjektivene gir diktet en munter stemning, i tillegg til rytme. Adjektivene skaper en problemfri verden.
2. De begge har brukt gjentakelse ved å starte setningene med Jeg. De begge ser på omgivelsene de har rundt seg, men i ”Hjernen er alene” virker personen redd for det som er omgir han. I ”jeg ser” derimot bare observerer jeg – personen og kommer til slutt med en konklusjon om at han ikke hører hjemme.
3. Ved ”jeg ser” motivet starter han å se på naturen, deretter utvikler det seg til menneskene rundt seg og til slutt retter han synet mot seg selv.
Ved ”dette er” motivet, starter det langt unna med verden, deretter forlytter vi oss til kloden, jorden og menneskenes hjem. Det beveger seg nærmere og nærmere.
Ved ”uvær” motivet starter det med en liten regndråpe, som utvikler seg til gråblå skyer som dekker for solen og til slutt blir det tunge skyer. Været virker som en metafor på hvordan jeg – personen egentlig har det, først ser det ikke så ille ut deretter blir det bare verre og verre.
4. Dikteren bruker gjentakelse for å skape rytme. Han har tre parallelle handlinger ”jeg ser”, ”detter er” og ”uværet”. Uværet fungerer som en metafor for jeg – personens følelser. Dette er en gjennomkomponert tekst fordi de tre parallelle handlingene henger sammen.
5. ”Jeg ser” er et nyromantisk dikt fordi: forfatteren skildrer individets følelser og subjektive opplevelser. I tillegg formidler forfatteren opplevelsen av virkeligheten, ikke forklaringen av virkeligheten. Forfatteren verken forklarer, angriper eller setter problemer under debatt, han skildrer.
onsdag 14. september 2011
Karen
1.a) Novella forteller tre historier, hvilke? Referer kort hva som skjer i de tre historiene.
De tre ulike parallellfortellingene er historien om Karen og Postmannen, historien om haren og reven, og vinden som også utgjør en historie.
Karen og Postmannen: Karen jobber på Krarup kro, hun er spinkel, men veldig vakker. Hun er forelsket i postmannen, og en dag blir hun gravid, det hun ikke vet er at postmannen både har kone og to barn. Disse fakta gjør at Karen velger å ta livet av seg selv.
Haren og reven: reven ligger lenge og lusker på haren, han gjør alt riktig og lager ikke en lyd, men øyeblikket før han skal angripe smetter haren av gårde. Fordi den hører et plask.
Vinden: skifter stadig retning, og lager storm og blest når den vil.
b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
Haren og reven er et symbol på Karen og postmannen, postmannen er kledd i rødt og er en mann med respekt, reven bærer også rød kappe og er et av de lureste dyrene i skogen. Haren er den spinkle, grå skikkelsen som alltid ser undrende ut, og er et symbol på Karen som også både er spinkel og vakker, med grå øyne og undrende uttrykk. Postmannen gjør som reven ved å lure Karen, han gjør også alt riktig, men når Karen hører om familien hans ”spretter” hun unna og drukner seg, idet hun treffer vannet skvetter haren og smetter av gårde. Vinden gjør at vi hele tiden veksler mellom de to historiene.
2. a) Gi en karakteristikk av Karen: Karen er liten og spinkel, hun har grå øyne og er utrolig vakker. Øyebrynene hennes danner alltid en bue slik at hun ser forundrende ut. Hun har en blå kjole og ser ut til å alltid ha kontroll, hun gir ikke mye lyd fra seg.
b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold? Antydningene om at postføreren og Karen har et forhold finner vi der hvor det i kroen blir fullstendig kaos, Karen mister kontrollen da postmannen kommer, det er dette hun har ventet på, deretter blir hun borte og det samme blir postmannen.
c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
At Karen tar sitt eget liv får vi vite i det hun stormer ut fra sitt eget rom, i motsatt retning av kroen og til slutt hører vi et plask.
3. a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
Kielland velger å bruke to ulike parallellfortellinger, om Karen og Postmannen og om reven og haren som i slutten møtes, i tillegg er det en tredje fortelling om vinden som binder de to fortellingene sammen. Han har et lite eventyrpreg over novella, ved at det er tre historier, han begynner med: det var en gang, og inni teksten snakker han om haren som danser over isen. Han forteller aldri ting rett som det er, men antyder slik at det er opp til leseren å tolke.
Virkemidlene har god funksjon i novella og de ulike tingene gjør det tydelig at historien er nøye gjennomtenkt og ingenting er tilfeldig.
b) Kommenter første og siste setning. Første og siste setning er like: det var en gang i Krarup kro, en pike som het Karen. Første setningen starter hele novella på en litt eventyrisk måte, mens den siste setning brukes på en måte slik at historien føles virkelig, og er en advarsel.
4. a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
Han antyder at de to er forelsket da det blir kaotisk i kroen i det postmannen kommer, akkurat som om kroen blir følelsene til Karen når hun ser postmannen.
Han antyder at Karen er gravid ved og hele tiden forteller at kjolen hennes er blitt for liten.
Han antyder at Karen tar sitt eget liv ved å fortelle at haren hørte et plask.
b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
De tre ulike parallellfortellingene er historien om Karen og Postmannen, historien om haren og reven, og vinden som også utgjør en historie.
Karen og Postmannen: Karen jobber på Krarup kro, hun er spinkel, men veldig vakker. Hun er forelsket i postmannen, og en dag blir hun gravid, det hun ikke vet er at postmannen både har kone og to barn. Disse fakta gjør at Karen velger å ta livet av seg selv.
Haren og reven: reven ligger lenge og lusker på haren, han gjør alt riktig og lager ikke en lyd, men øyeblikket før han skal angripe smetter haren av gårde. Fordi den hører et plask.
Vinden: skifter stadig retning, og lager storm og blest når den vil.
b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
Haren og reven er et symbol på Karen og postmannen, postmannen er kledd i rødt og er en mann med respekt, reven bærer også rød kappe og er et av de lureste dyrene i skogen. Haren er den spinkle, grå skikkelsen som alltid ser undrende ut, og er et symbol på Karen som også både er spinkel og vakker, med grå øyne og undrende uttrykk. Postmannen gjør som reven ved å lure Karen, han gjør også alt riktig, men når Karen hører om familien hans ”spretter” hun unna og drukner seg, idet hun treffer vannet skvetter haren og smetter av gårde. Vinden gjør at vi hele tiden veksler mellom de to historiene.
2. a) Gi en karakteristikk av Karen: Karen er liten og spinkel, hun har grå øyne og er utrolig vakker. Øyebrynene hennes danner alltid en bue slik at hun ser forundrende ut. Hun har en blå kjole og ser ut til å alltid ha kontroll, hun gir ikke mye lyd fra seg.
b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold? Antydningene om at postføreren og Karen har et forhold finner vi der hvor det i kroen blir fullstendig kaos, Karen mister kontrollen da postmannen kommer, det er dette hun har ventet på, deretter blir hun borte og det samme blir postmannen.
c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
At Karen tar sitt eget liv får vi vite i det hun stormer ut fra sitt eget rom, i motsatt retning av kroen og til slutt hører vi et plask.
3. a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
Kielland velger å bruke to ulike parallellfortellinger, om Karen og Postmannen og om reven og haren som i slutten møtes, i tillegg er det en tredje fortelling om vinden som binder de to fortellingene sammen. Han har et lite eventyrpreg over novella, ved at det er tre historier, han begynner med: det var en gang, og inni teksten snakker han om haren som danser over isen. Han forteller aldri ting rett som det er, men antyder slik at det er opp til leseren å tolke.
Virkemidlene har god funksjon i novella og de ulike tingene gjør det tydelig at historien er nøye gjennomtenkt og ingenting er tilfeldig.
b) Kommenter første og siste setning. Første og siste setning er like: det var en gang i Krarup kro, en pike som het Karen. Første setningen starter hele novella på en litt eventyrisk måte, mens den siste setning brukes på en måte slik at historien føles virkelig, og er en advarsel.
4. a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
Han antyder at de to er forelsket da det blir kaotisk i kroen i det postmannen kommer, akkurat som om kroen blir følelsene til Karen når hun ser postmannen.
Han antyder at Karen er gravid ved og hele tiden forteller at kjolen hennes er blitt for liten.
Han antyder at Karen tar sitt eget liv ved å fortelle at haren hørte et plask.
b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
torsdag 1. september 2011
Siv Jensen møter Erna Solberg
Siv Jensen er i dag parlamentarisk leder for Fremskrittspartiet, hun er 42 år gammel og har vært stortingsrepresentant i 14 år. Jensen er direkte, målbevist og sta. Erna Solberg er i dag partileder for Høyre. Hun er 50 år gammel og har representer Hordaland i stortinget i 22 år. Solberg er i motsetning til Jensen mildere, hun er også målbevisst, men legger mer vekt på eget parti enn å rakke ned på andre.
Siv Jensen: er god med ord, og velger som regel riktige fremleggelser. I debatter liker hun å ha kontroll, hun får dette ved og ivrig komme med innlegg og ta styringen.(Se link) Hun har stadig noe å rette på ved andre lederes påstander og synspunkter og kan virke irriterende. Hun tar ofte i bruk virkemidler som å trekke noe hånlig på smilebåndet under andre påstander, noe som gjør at påstanden eller innlegget ikke blir tatt like seriøst(se link, 02.58). Jensen legger mye vekt på patos appell, ved å nedtrykke og sette spørsmål ved andre partiers politikk.
Her er en debatt mellom Siv Jensen og Jens Stoltenberg hvor vi ser noen av virkemidlene Jensen bruker:
Erna Solberg: er også god med ord, men velger å legge de frem på en annen måte enn Jensen. Solberg er nok en person som snakker mer ”rundt grøten”, men hun har nok, ut i fra mitt synspunkt, funnet den beste balansen. Hun er ikke for direkte, men bruker ikke lang tid på å komme til poenget. I debatter er Solberg den personen som velg å lytte til andre synspunkter og påstander, og bruker nok dette som et virkemiddel. Hvor hun viser at hun er den som hører på hva andre sier, hun er den som hører på folket. Solberg bruker mye logos appell, ved å appellere til inteligensen med gode utsagn. Et godt virkemiddel hun også gjør er å nikke lett på hodet når hun lytter på andre (se link, 29.16):
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/543609/
Siv Jensen: er god med ord, og velger som regel riktige fremleggelser. I debatter liker hun å ha kontroll, hun får dette ved og ivrig komme med innlegg og ta styringen.(Se link) Hun har stadig noe å rette på ved andre lederes påstander og synspunkter og kan virke irriterende. Hun tar ofte i bruk virkemidler som å trekke noe hånlig på smilebåndet under andre påstander, noe som gjør at påstanden eller innlegget ikke blir tatt like seriøst(se link, 02.58). Jensen legger mye vekt på patos appell, ved å nedtrykke og sette spørsmål ved andre partiers politikk.
Her er en debatt mellom Siv Jensen og Jens Stoltenberg hvor vi ser noen av virkemidlene Jensen bruker:
Erna Solberg: er også god med ord, men velger å legge de frem på en annen måte enn Jensen. Solberg er nok en person som snakker mer ”rundt grøten”, men hun har nok, ut i fra mitt synspunkt, funnet den beste balansen. Hun er ikke for direkte, men bruker ikke lang tid på å komme til poenget. I debatter er Solberg den personen som velg å lytte til andre synspunkter og påstander, og bruker nok dette som et virkemiddel. Hvor hun viser at hun er den som hører på hva andre sier, hun er den som hører på folket. Solberg bruker mye logos appell, ved å appellere til inteligensen med gode utsagn. Et godt virkemiddel hun også gjør er å nikke lett på hodet når hun lytter på andre (se link, 29.16):
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/543609/
onsdag 24. august 2011
Saras nøkkel
"Saras nøkkel" fra bok til film.
I min fordypningsoppgave har jeg valgt å legge grunnlaget i boken saras nøkkel. Hvor jeg i oppgaven kommer til å sammenlikne ulike virkemidler som er brukt i de forskjellige mediene. I tillegg ser jeg på forskjellen mellom oppbygningen av samme historie i to forskjellige medier.
I min fordypningsoppgave har jeg valgt å legge grunnlaget i boken saras nøkkel. Hvor jeg i oppgaven kommer til å sammenlikne ulike virkemidler som er brukt i de forskjellige mediene. I tillegg ser jeg på forskjellen mellom oppbygningen av samme historie i to forskjellige medier.
tirsdag 8. mars 2011
Henrik Wergeland
Wergeland var i tillegg til forfatterskapet opptatt av samfunnet og han gjorde en banebrytende innsats på flere samfunnsområder i det unge Norge etter 1814. Han engasjerte seg for andre mennesker, og tok stor del i samfunnsdiskusjoner også i andre land. Han var også svært engasjert i politikk. I tillegg studerte han medisin, og utdannet seg til redaktør, bibliotekar og riksarkivar, sammen med forfatterskapet.
Henrik Wergeland har hatt stor betydning for Norge først og fremst gjennom sitt samfunns- og politiske engasjement, hvor han i stor grad var med å forme Norge ved nasjonaldagen og våre grunnlover. I tillegg har verkene hans hatt innvirkning på vært og enkelt menneske som har sett, lest eller hørt noen av det. Gjennom følelser og engasjement har dette gitt sto betydning for oss her i Norge.
Her er noen av Wergelands viktigste verk:
Digte, første ring 1829
skabelsen, mennesket og messias, 1830
Spaniolen, 1833
Digte, annen ring, 1833
Barnemordersken; skuespill, 1835
Campbellerne, 1838
Poesier, 1838
Jan van huysums blomsterstykke, 1840
Svalen, 1841
Norges konstitusjons historie, 1841-43
Jødesagen i det norske storthing, 1842
Jøden, 1842
Den engelske lods, 1844
Jødinden, 1844
Mennesket. Episk dikt, 1845
Hasselnødder, 1845
Det største verket mener jeg er diktet: skabelsen, mennesket og messias, som egentlig var et dikt skrevet til Stellas forherligelse, vokste frem og ble en beretning om verdensforklaring der menneskehetens historie behandles fra skapelsen av.
Henrik Wergeland har hatt stor betydning for Norge først og fremst gjennom sitt samfunns- og politiske engasjement, hvor han i stor grad var med å forme Norge ved nasjonaldagen og våre grunnlover. I tillegg har verkene hans hatt innvirkning på vært og enkelt menneske som har sett, lest eller hørt noen av det. Gjennom følelser og engasjement har dette gitt sto betydning for oss her i Norge.
Her er noen av Wergelands viktigste verk:
Digte, første ring 1829
skabelsen, mennesket og messias, 1830
Spaniolen, 1833
Digte, annen ring, 1833
Barnemordersken; skuespill, 1835
Campbellerne, 1838
Poesier, 1838
Jan van huysums blomsterstykke, 1840
Svalen, 1841
Norges konstitusjons historie, 1841-43
Jødesagen i det norske storthing, 1842
Jøden, 1842
Den engelske lods, 1844
Jødinden, 1844
Mennesket. Episk dikt, 1845
Hasselnødder, 1845
Det største verket mener jeg er diktet: skabelsen, mennesket og messias, som egentlig var et dikt skrevet til Stellas forherligelse, vokste frem og ble en beretning om verdensforklaring der menneskehetens historie behandles fra skapelsen av.
mandag 7. mars 2011
Tøm teksten side 154
3. a) Sentrale stikkord om tidsperioden 1800- 1850
• Tanken om eget norsk språk dukker opp
• Eventyr, sagn, folkeviser, stev og gåter ble samlet inn og skrevet ned.
• Det litterære var preget av orginalitet og sterke følelser.
b) Sentrale stikkord om tidsperioden 1850 – 1870:
• Viktig forfatter var H.C Andersen med fortellingen om piken med svovelstikkene.
• I forhold til det litterære var dette en overgangsfase.
• Industrialiseringen begynte.
4. Sturm und Drang(storm og følelser): var en tysk litterær ungdomsbevegelse, som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro.
Førromantikken: i ettertid er 1700- tallets romantikk kalt førromantikk, den virkelige romantikken, der disse tankene ble videreført, kommer først mot 1800- tallet.
8. På 1800- tallet malte mange kunstnere naturbilder, mye nasjonalt. Det særegne var at bildene minte om hverandre, både i komposisjon, malemåte, stemning og idégrunnlag. Sammen med nasjonale malerier ble rosemalingen mye brukt, det var en landsens kunstart, utøvd av lokale kunstnere som dekorerte tømmerstuer. Mye av arkitekturen fra denne tiden lever fortsatt i Norge i dag.
• Tanken om eget norsk språk dukker opp
• Eventyr, sagn, folkeviser, stev og gåter ble samlet inn og skrevet ned.
• Det litterære var preget av orginalitet og sterke følelser.
b) Sentrale stikkord om tidsperioden 1850 – 1870:
• Viktig forfatter var H.C Andersen med fortellingen om piken med svovelstikkene.
• I forhold til det litterære var dette en overgangsfase.
• Industrialiseringen begynte.
4. Sturm und Drang(storm og følelser): var en tysk litterær ungdomsbevegelse, som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro.
Førromantikken: i ettertid er 1700- tallets romantikk kalt førromantikk, den virkelige romantikken, der disse tankene ble videreført, kommer først mot 1800- tallet.
8. På 1800- tallet malte mange kunstnere naturbilder, mye nasjonalt. Det særegne var at bildene minte om hverandre, både i komposisjon, malemåte, stemning og idégrunnlag. Sammen med nasjonale malerier ble rosemalingen mye brukt, det var en landsens kunstart, utøvd av lokale kunstnere som dekorerte tømmerstuer. Mye av arkitekturen fra denne tiden lever fortsatt i Norge i dag.
mandag 7. februar 2011
Jeppe på Bjerget
Jeppe på Bjerget er en komedie skrevet i 1722 av Ludvig Holberg. Komedien handler om Jeppe, en sliten bonde som for lenge siden har tatt i bruk alkoholen som sin medisin. En dag våkner han i det han kaller ”paradis”, hvor han blir tatt med inn i et slott og blir behandlet som en baron. Det han ikke vet er at det hele egentlig er en spøk, baronens menn tok med seg Jeppe kun for moro skyld. Når Jeppe da til slutt ble dømt til døden, lot de han tro han døde, og deretter våknet igjen. I byen var det kun Jeppe som ikke visste at det hele var en spøk, og rundt om gjorde folk narr av han.
I denne historien har Holberg lekt seg med sjangeren, hvor egentlig spenningskurven i en komedie danner en nedover bøyd kurve med en lykkelig slutt, har Holberg her vendt kurven motsatt vei. Historien om Jeppe starter i en sørgelig dur, deretter tar den oss med over en topp hvor alt ser ut til å være bra, men historien ender igjen med en ulykkelig Jeppe. Holberg har skrevet en tragikomedie, hvor moralen går ut på hvordan folk kan forandres til det totalt motsatte bare ved å ta på nye sko. Akkurat her får Holberg frem at det kanskje er den som først blir satt på tronen som er den beste styrer. Hvor Jeppe ikke er en spesielt god leder i det han etter hvert blir stemplet som tyrann.
I denne historien har Holberg lekt seg med sjangeren, hvor egentlig spenningskurven i en komedie danner en nedover bøyd kurve med en lykkelig slutt, har Holberg her vendt kurven motsatt vei. Historien om Jeppe starter i en sørgelig dur, deretter tar den oss med over en topp hvor alt ser ut til å være bra, men historien ender igjen med en ulykkelig Jeppe. Holberg har skrevet en tragikomedie, hvor moralen går ut på hvordan folk kan forandres til det totalt motsatte bare ved å ta på nye sko. Akkurat her får Holberg frem at det kanskje er den som først blir satt på tronen som er den beste styrer. Hvor Jeppe ikke er en spesielt god leder i det han etter hvert blir stemplet som tyrann.
tirsdag 18. januar 2011
Den unge Fleksnes
Den unge Fleksnes er en norsk sit – com, og en juleserie hvor 14 år gamle Marve Fleksnes møter på hverdagslige problemer. Han fyller klasserommet, gymsalen og hjemmet med latter, en serie hvor alle fra gammel til ung vil trekke kraftig på smilebåndet. I denne episoden får vi et kjapt innblikk i hvem Marve Fleksnes er.
Serien er først og fremst et lystspill, hvor baktanken er å more og å vekke latter. Allikevel inneholder serien vinkler på de hverdagslige problemene hvor familier i dag kjenner seg igjen. Serien tar for seg problemstillinger som kjærlighet, trofasthet og vennskap. Serien er preget av det vi kaller moderne komedie, hvor de fleste karakterene er faste. Gjennom de 24 episodene har personene faste karakterer, Marve Fleksnes for eksempel er alltid klassens og ”modern’s” egen klovn, eller kameraten hans, Nils Johan, som gjennom sesongen er den stille og sjenerte gutten, som ikke helt tør å vise hvem han er, i tillegg til flere andre karakterer. Serien har noe av den samme oppbyggingen som vi ser i komedien ”Friends” hvor også her karakterene er de samme gjennom serien.
Serien er også fylt med satire, hvor Marve Fleksnes ofte latterliggjør seg selv, eller blir latterliggjort. Seriens overraskelsesmomenter er kanskje ikke mange, men momentene er gode. Det er momenter som får deg til å tenke, og tankene får deg til å humre for deg selv. Komediens hovedpoeng, som er å more, er ved denne serien oppfylt. Helhetlig ser jeg på serien som en klassisk komedie, den følger ”oppskriften”, og utgjør en god komedie.
Link til episode 1 i serien:
http://www.youtube.com/watch?v=yQXfaJiVYQI&feature=related
Serien er først og fremst et lystspill, hvor baktanken er å more og å vekke latter. Allikevel inneholder serien vinkler på de hverdagslige problemene hvor familier i dag kjenner seg igjen. Serien tar for seg problemstillinger som kjærlighet, trofasthet og vennskap. Serien er preget av det vi kaller moderne komedie, hvor de fleste karakterene er faste. Gjennom de 24 episodene har personene faste karakterer, Marve Fleksnes for eksempel er alltid klassens og ”modern’s” egen klovn, eller kameraten hans, Nils Johan, som gjennom sesongen er den stille og sjenerte gutten, som ikke helt tør å vise hvem han er, i tillegg til flere andre karakterer. Serien har noe av den samme oppbyggingen som vi ser i komedien ”Friends” hvor også her karakterene er de samme gjennom serien.
Serien er også fylt med satire, hvor Marve Fleksnes ofte latterliggjør seg selv, eller blir latterliggjort. Seriens overraskelsesmomenter er kanskje ikke mange, men momentene er gode. Det er momenter som får deg til å tenke, og tankene får deg til å humre for deg selv. Komediens hovedpoeng, som er å more, er ved denne serien oppfylt. Helhetlig ser jeg på serien som en klassisk komedie, den følger ”oppskriften”, og utgjør en god komedie.
Link til episode 1 i serien:
http://www.youtube.com/watch?v=yQXfaJiVYQI&feature=related
tirsdag 11. januar 2011
Opplysningstiden
Opplysningstiden var tiden rundt 1700- tallet, og er den vanligste samlebetegnelsen på det som skjedde innen vitenskap, filosofi, politikk og kultur. I denne perioden ble det utviklet mange av de prinsippene som danner grunnlaget for moderne demokratier, nemlig menneskerettighetsprinsippene. I tillegg kjennetegnes opplysningstiden av blant annet rasjonalisme, empirisme, økt sekularisering, framskrittsoptimisme og like rettigheter.
Sentrale begreper
lystspill --> vil først og fremst more og vekke latter, uten baktanker. for å ha det gøy.
sit-com - er en type serie.
svart komedie - blir det laget humor om normalt alvorlige emner. (som drap, vold, terror, krig, død)
lavkomikk - tiss, bæsj, promp, Lav humor, DÅRLIG humor! Em grov eller plump måte-
satire - kritiserer noe ved å latterliggjøre det.
commedia dell arte - harlekin – maske (sjalu elsker, dum pike, slu mann) opphavet for
moderne komedie. Med faste karakterer og improviserende teater.
viktige komedieforfattere - Ludvig Holberg. Jean Baptiste Moliére,
sit-com - er en type serie.
svart komedie - blir det laget humor om normalt alvorlige emner. (som drap, vold, terror, krig, død)
lavkomikk - tiss, bæsj, promp, Lav humor, DÅRLIG humor! Em grov eller plump måte-
satire - kritiserer noe ved å latterliggjøre det.
commedia dell arte - harlekin – maske (sjalu elsker, dum pike, slu mann) opphavet for
moderne komedie. Med faste karakterer og improviserende teater.
viktige komedieforfattere - Ludvig Holberg. Jean Baptiste Moliére,
tirsdag 4. januar 2011
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg var en av hovedpersonene innen dansk-norsk litteratur på 1700- tallet. Han skrev flere forskjellige sjangere, men bemerket seg nok mest innen komisk og satirisk diktning. I tillegg ble han også som historiograf godt bemerket. Mange av Holbergs komedier ble satt opp i teater, noe han også gjorde stor suksess med. To av de mest kjente verkene hans er ”Jeppe på berget” og ”Erasmus Montanus”, dette er begge komedier som ble verdenskjente, og som vi også i dag kjenner til.
Holbergs komedier ble ofte kalt karakterkomedier, hvor historiene baseres på hovedpersonene som har en eller annen svakhet. I alt har Holberg skrevet 26 komedier, komediene deles ofte inn i to grupper intrigekomedier og de store komediene. I de store komediene går hovedfokuset ut på satiren. Intrigekomedien er teaterstykker i en eller tre akter, mens de store komediene er teaterstykker i fem akter.
”Jeppe på berget” handler om en Dansk bonde, hvor det er hans svakheter og feil som blir bemerket. Det er en historie som klart for frem at ikke hvem som helst kan styre et land og at noen mennesker ikke alltid finner seg like godt til rette.
Holbergs komedier ble ofte kalt karakterkomedier, hvor historiene baseres på hovedpersonene som har en eller annen svakhet. I alt har Holberg skrevet 26 komedier, komediene deles ofte inn i to grupper intrigekomedier og de store komediene. I de store komediene går hovedfokuset ut på satiren. Intrigekomedien er teaterstykker i en eller tre akter, mens de store komediene er teaterstykker i fem akter.
”Jeppe på berget” handler om en Dansk bonde, hvor det er hans svakheter og feil som blir bemerket. Det er en historie som klart for frem at ikke hvem som helst kan styre et land og at noen mennesker ikke alltid finner seg like godt til rette.
Abonner på:
Innlegg (Atom)