"Byens metafysikk"

Rolf Jacobsen

Jacobsen ble født i 1907 og døde i 1994. Han debut kom da han utgav diktene jord og jern (1933). Da ble han oppfattet som storbyens og maskinkulturens lyriker. 2 år senere utgav han diktet Vrimmel (1935). Diktet er fylt av henrykkelse over livets mangfoldighet. Så startet 2. verdenskrig og det ble en lang pause i Jacobsens forfatterskap. Jacobsen var medlem av nasjonal samling og etter krigen ble han dømt til straffarbeid ved landssviks oppgjøret. Først 16 år etter siste utgivelse kom Fjerntog (1951) og et par år senere kom han med Sommeren i gresset (1956). Her viser Jacobsen at han er en inspirert og frodig lyriker. Dette inntrykket ble senere forsterket da utgav flere verk. Blant annet Brev til Lyset (1960) som vant kritikerprisen. Også i disse diktene skriver han om det moderne, gravmaskiner, biler og bylivet. Teknikken hans har derimot forandret seg litt, og han skriver mer om forbrukersamfunnet som en trussel mot menneskelige verdier. Diktene har fått dypere undertoner.

Så gav han ut Headlines (1969), Pass for dørene – dørene lukkes (1972), Pusteøvelse kom i (1975), og i 1977 på hans 70-årsdag utgav han 10 diktsamlinger som han kalte samlede dikt. Utgaven utvides senere i 1990 til Alle mine dikt). Så kom diktsamlingen natt-åpent, som solgte veldig bra (1985), En liten kvast med tusenfryd og fire rare løk (1996). Jacobsen ble tildelt Doblougprisen (1968), Aschehougprisen (1986) og svenske Akademiens nordiska pris (1989). Hans poesi er gjndiktet til en lang rekke språk, og han står som en av sin generasjons fremste lyrikere.

1. Diktet skildrer verdens store problemer, hvor innledningen bringer omverden til liv: ”gassledningenes hule blodårer”. Karakteristiske trekk ved bildebruken kan være måten han sammenligner med kroppsdeler: nervefibre, hule blodårer, syke hoste og jernkledde indvolder.
”Østens skyhøye menneskealper” kan tolkes som en metafor på maktmennesker fra øst. Mennesker som står sterkt og har stor makt. At de er skyhøye gjør rollen deres i samfunnet større, og kanskje føler de seg bedre enn andre.

2. Innledningen er den første strofen hvor det her kommer et kolon tegn på slutten, det symboliserer starten på innholdet. I tillegg blir det her hele tiden brukt under som henviser til et annet sted og etter kolon tegnet blir vi da forklart hva som befinner seg ”under”.
Hoveddelen er strofe 2, 3, 4 og 5. Her blir vi fortalt hva som befinner seg ”under”. Bildene som her er skapt gir en dyster følelse og vi blir fortalt at denne verdenen ”under” ikke befinner seg i god form.
Avslutningen kommer i strofe 6 og 7. Her slår stemningen om og en lystig følelse skapes. Det er akkurat som om vi til nå har befunnet oss i en ”underverden” og i avslutningen stikker vi hodet hodet opp herfra.

3. Vekslingen mellom korte og lange setninger gir diktet en slags rytme. De korte setningene kommer ofte i slutten av en strofe og gir en spesiell type form. En noe interessant måte å komponere diktet på som også skaper en moderne spiss.

4. ”Du” personen er en kvinne, dette kan tolkes ut i fra kåpen hun bærer. Kvinnen virker ubevist på hva som egentlig befinner seg under føttene hennes, akkurat som om hun danser et annet sted. Hun virker lystig.

”Jeg” personen kan kanskje tolkes som en mann på måten han beskriver kvinnen. Kanskje er han en utenforstående som ser hvilken retning denne verdenen tar og holder en dyster tone gjennom beskrivelsen av den. Når han da ser denne kvinnen blir tonen lystig. Han befinner seg over verdenen i lyset, hvor han ser denne kvinnen, en engel, bli truffet av verdenens skitne luft.

Jeg har sammarbeidet med Henrik W

Det moderne prosjekt

Modernismen og det moderne gjennombrudd er deler av det modernistiske prosjekt. Hvor det moderne prosjekt utgjør hele prosessen, mens modernismen og det moderne gjennombrudd tar del i prosjektet. Prosjektet dreier seg i hovedsak om å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysningen og fremskrittet.

Det moderne gjennombrudd gikk ut på at forfatterne ville henge seg på den moderne prosjekt ved å sette problemer under debatt. Slik fikk de bedre innflytelse på politikken og samfunnet rundt.

Ordet moderne går ut på nye ting, nye klær eller en forbedret utgave. Når man kjøper det nyeste av det nye, blir man definert som moderne.

Tøm teksten

1. Store politiske og historiske hendelser i årene 1900 – 1940: i 1909 bergensbane ble bygget, 1905 unionen med Sverige opphører, 1913 kvinner får stemmerett, første verdenskrig 1914, 1929 det store børskrakket, 1939 andre verdens krig bryter ut.

2. a) De to litterære hovedtendensene i perioden 1900 – 1945 kalles tradisjonalisme og modernisme.

b) Tradisjonalismen:
 Tradisjonen fra 1800-tallet.
 Med episk realisme, sentrallyrikk.
Modernisme:
 Bygger på en sterk mistillit til det moderne samfunn.
 Eksperimentering både i form og innhold i alle sjangrer.

3. Ekspresjonisme:
 Ny type bildekunst, uttrykker indre følelser.
 Ekspresjonistisk litteratur, egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter.
 Den ytre virkeligheten fremstilles omformet og forvrengt.

4. a) To surrealister kan være de to kjente surrealist malerne Salvador Dalí og René Magritte.
Surrealistiks litteratur er et særegent bildespråk med overraskende sammenlikninger og kraftige kontraster.

b) Bildet på side 86, av Pablo Picasso: ”Damene fra Avignion”, 1907. det som gjør dette bildet surrealistisk er at det gir uttrykk av underlige former, hvor budskapet er vanskelig å tyde. Allikevel gir det oss en følelse av særegenhet og fargekombinasjonene er dramatiske.

5. Det skjedde store endringer innen media på 1900- tallet. Avisene som til nå hadde vært opptatt av politikk og tilhørte hver sin politiske gruppe, ble nå landsdekkende. Ukebladene var nå opptatt av underholdning og var felles for hele landet. Det virkelige nye var radio, grammofon og film. I begynnelsen av 1900 – tallet kom den første stumfilmen og i 1928 kom verdens første film med lyd. Den første norske lydfilmen kom ut i 1931 og var ”Den store barnedåpen” av Oskar Bråten.

Telegrafisten

Filmen telegrafisten er basert på boken Svermere av Knut Hamsun. Filmen handler om Ove Rolandsen, telegrafist i en liten bygd. Han elsker damer, eier lite penger og er forlovet. Rolandsen har funnet opp et nytt fiskelim, hvor han gjør alt i sin makt for å skaffe pengen han trenger for å sende det til Tyskland. Samtidig under denne prosessen forelsker han seg i Elise Mack, datter av Mack, bygdas store mann. Mack styrer det meste av virksomheten rundt om i bygda. Damene svermer rundt Rolandsen, han virker som en magnet på dem. Svaret kommer tilbake fra Tyskland og Rolandsen er tilbudt 100 000 riksdaler for oppfinnelsen. Med det nye fiskelimet blir maktbalansen i den gamle bygda endret. Til slutt får han sin Elise.

Romanen Sværmere, som Hamsun skrev i 1904, representerer en overgangsfase i hans forfatterskap. I fortellingen blir vi introdusert for en bred folkelivsskildring, humor og de karakteristiske, ”nordlands”- trekkene. Dette er trekk vi også ser igjen i romaner skrevet etterpå, eksempel: Benoni og Rosa, Landstrykeren.

Romanen er ikke en typisk Hamsun roman hvor hovedpersonen ikke lenger går som den sedvanlige ”outsidere”, han er ikke lenger annerledes. Han er satt inn i et bredere sosial ramme. Rolandsen er ikke personen alle ser på fordi han er rar, tvert i mot er han godt likt særlig hos damene. Selv om han fra starten ikke er bygdas stolthet, ender romanen i en ”lykkelig alle sine dager” slutt. Hvor Rolandsen får både makt i tillegg til ”prinsessen” han har drømt om.