Hunden hadde fått tak i et fint stykke svinekjøtt, og dermed la han i vei. På veien kom han til ei smal bro, og nede i vannet så hunden sitt eget speilbilde.
Har du sett på maken! sa hunden til seg selv. Der står en annen hund. Og den har også et fint stykke kjøtt i gapet. Jeg tror at den kjøttbiten er enda større enn min. Nå skal jeg ta den!
Hunden slapp det fine svinekjøttet for å glefse etter det som den andre hunden hadde i kjeften. Men da kjøttbiten falt i vannet, ble den glatte overflata kruset, og dermed var den andre hunden borte. Og kjøttbiten var vekk.
Slik går det. Den som er grisk, narrer ofte seg selv.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar