En lengre versjon av "Hunden som speilte seg"

Den maskuline hunden med det kraftigste gapet hadde fått tak i et fint stykke svinekjøtt. Med dette la han i vei. På veien kom han til ei smal bro hvor det var så vidt hunden ikke falt uti. Da hunden vre hodet litt ti ventstre, var vannet nærmere enn han trodde. I vannet så hunden sitt eget speilbilde.

Har du sett på maken! sa hunden med en munter stemme til seg selv. Der står en annen hund. Og den har også et fint og saftig stykke kjøtt i det siklende gapet. Jeg tror at den kjøttbiten er enda større og enda saftigere enn min, sa hunden sjalu. Nå skal jeg ta den!

Den selvsikre hunden med vann i munn slapp det fine svinekjøttet for å glefse etter det som den andre hunden hadde i kjeften. Han var visste med seg selv at dette var en god idé. Men da kjøttbiten falt i de klare vannet, ble den glatte overflata kruset, og dermed var den andre hunden borte. Og kjøttbiten var vekk.


Slik går det. Den som er grisk, narrer ofte seg selv.