Snorre Sturlason var en Islandsk høvding, i tillegg er han kjent for sitt forfatterskap, og hans største verk var Heimskringla. Sturlason levde fra år 1178 – 1241. I år 1218 – 1220 var han i Norge og i Sverige og kong Håkon Håkonsson gjorde han til lendmann. Etter ti år kom han i strid med sine slektninger, og i 1237 ble han kalt til Norge av kongen. Til tross for at kongen nektet han å dra tilbake til Island gjorde han det, dette kostet han livet.
I følge Snorre Sturlason eksisterte Tønsberg som kjøpsstad allerede på Harald Hårfagres tid, Hårfagre var konge tidlig på 900 tallet, og i 1220 skrev Sturlason Heimskringla. Dette gjør at man i senere tid har begynt å tvile sterkt på sagaens opplysninger om Tønsbergs eldste tid.
http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/middelalderbyen/del1.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Snorre_Sturlason
mandag 27. september 2010
tirsdag 7. september 2010
Fisketur
Leppene var blå av kulde og pusten uregelmessig. Snart var det bare helikopteret som slo regelmessige slag. På bakken stod den andre jenta stiv av skrekk, musklene hennes var utslitte etter å ha jobbet og dratt jenta opp fra vannet, i tillegg til å ha padlet 35 minutter tilbake til kaia. Det kalde vannet hadde tatt all kraften ut av jenta som falt ut i vannet og alt hun klarte var å konsentrere seg om å puste, det stod om liv og død. Etter og lenge ha kjempet klarte hun til slutt å dra jenta opp.
- Det eneste hun skulle var å reise seg for å bytte plass, men i samme øyeblikket slo en bølge i båten, og jenta falt uti. Sa venninnen.
- Det eneste hun skulle var å reise seg for å bytte plass, men i samme øyeblikket slo en bølge i båten, og jenta falt uti. Sa venninnen.
Fisketur (kort versjon)
To jenter drar ut på fiske tur. Alene midt ute på sjøen faller den ene av jentene uti. Jenta blir redd. Den andre klarer til slutt å få henne opp. Da jenta kommer inn til land blir hun sendt til sykehus.
mandag 6. september 2010
En lengre versjon av "Hunden som speilte seg"
Den maskuline hunden med det kraftigste gapet hadde fått tak i et fint stykke svinekjøtt. Med dette la han i vei. På veien kom han til ei smal bro hvor det var så vidt hunden ikke falt uti. Da hunden vre hodet litt ti ventstre, var vannet nærmere enn han trodde. I vannet så hunden sitt eget speilbilde.
Har du sett på maken! sa hunden med en munter stemme til seg selv. Der står en annen hund. Og den har også et fint og saftig stykke kjøtt i det siklende gapet. Jeg tror at den kjøttbiten er enda større og enda saftigere enn min, sa hunden sjalu. Nå skal jeg ta den!
Den selvsikre hunden med vann i munn slapp det fine svinekjøttet for å glefse etter det som den andre hunden hadde i kjeften. Han var visste med seg selv at dette var en god idé. Men da kjøttbiten falt i de klare vannet, ble den glatte overflata kruset, og dermed var den andre hunden borte. Og kjøttbiten var vekk.
Slik går det. Den som er grisk, narrer ofte seg selv.
Har du sett på maken! sa hunden med en munter stemme til seg selv. Der står en annen hund. Og den har også et fint og saftig stykke kjøtt i det siklende gapet. Jeg tror at den kjøttbiten er enda større og enda saftigere enn min, sa hunden sjalu. Nå skal jeg ta den!
Den selvsikre hunden med vann i munn slapp det fine svinekjøttet for å glefse etter det som den andre hunden hadde i kjeften. Han var visste med seg selv at dette var en god idé. Men da kjøttbiten falt i de klare vannet, ble den glatte overflata kruset, og dermed var den andre hunden borte. Og kjøttbiten var vekk.
Slik går det. Den som er grisk, narrer ofte seg selv.
En forkortet versjon med egne ord av Hunden som speilet seg
En hund hadde fått tak i et kjøttstykke og vandret over en smal bro. Her vistes speilbildet hans.
Har du sett på maken! sier hunden til seg selv. Der står en annen hund som har et mye større kjøttstykke enn det jeg har. Det vil jeg ha!
I det hunden glefset i vannet for å ta tak i kjøttstykke mistet han sitt eget. hunden med stykket som var så saftig å stort ble borte med det samme han rørte ved vannet.
Den som er grisk, narrer ofte seg selv!
Har du sett på maken! sier hunden til seg selv. Der står en annen hund som har et mye større kjøttstykke enn det jeg har. Det vil jeg ha!
I det hunden glefset i vannet for å ta tak i kjøttstykke mistet han sitt eget. hunden med stykket som var så saftig å stort ble borte med det samme han rørte ved vannet.
Den som er grisk, narrer ofte seg selv!
Hunden som speilte seg
Hunden hadde fått tak i et fint stykke svinekjøtt, og dermed la han i vei. På veien kom han til ei smal bro, og nede i vannet så hunden sitt eget speilbilde.
Har du sett på maken! sa hunden til seg selv. Der står en annen hund. Og den har også et fint stykke kjøtt i gapet. Jeg tror at den kjøttbiten er enda større enn min. Nå skal jeg ta den!
Hunden slapp det fine svinekjøttet for å glefse etter det som den andre hunden hadde i kjeften. Men da kjøttbiten falt i vannet, ble den glatte overflata kruset, og dermed var den andre hunden borte. Og kjøttbiten var vekk.
Slik går det. Den som er grisk, narrer ofte seg selv.
Har du sett på maken! sa hunden til seg selv. Der står en annen hund. Og den har også et fint stykke kjøtt i gapet. Jeg tror at den kjøttbiten er enda større enn min. Nå skal jeg ta den!
Hunden slapp det fine svinekjøttet for å glefse etter det som den andre hunden hadde i kjeften. Men da kjøttbiten falt i vannet, ble den glatte overflata kruset, og dermed var den andre hunden borte. Og kjøttbiten var vekk.
Slik går det. Den som er grisk, narrer ofte seg selv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)