onsdag 14. desember 2011

"Byens metafysikk"

Rolf Jacobsen

Jacobsen ble født i 1907 og døde i 1994. Han debut kom da han utgav diktene jord og jern (1933). Da ble han oppfattet som storbyens og maskinkulturens lyriker. 2 år senere utgav han diktet Vrimmel (1935). Diktet er fylt av henrykkelse over livets mangfoldighet. Så startet 2. verdenskrig og det ble en lang pause i Jacobsens forfatterskap. Jacobsen var medlem av nasjonal samling og etter krigen ble han dømt til straffarbeid ved landssviks oppgjøret. Først 16 år etter siste utgivelse kom Fjerntog (1951) og et par år senere kom han med Sommeren i gresset (1956). Her viser Jacobsen at han er en inspirert og frodig lyriker. Dette inntrykket ble senere forsterket da utgav flere verk. Blant annet Brev til Lyset (1960) som vant kritikerprisen. Også i disse diktene skriver han om det moderne, gravmaskiner, biler og bylivet. Teknikken hans har derimot forandret seg litt, og han skriver mer om forbrukersamfunnet som en trussel mot menneskelige verdier. Diktene har fått dypere undertoner.

Så gav han ut Headlines (1969), Pass for dørene – dørene lukkes (1972), Pusteøvelse kom i (1975), og i 1977 på hans 70-årsdag utgav han 10 diktsamlinger som han kalte samlede dikt. Utgaven utvides senere i 1990 til Alle mine dikt). Så kom diktsamlingen natt-åpent, som solgte veldig bra (1985), En liten kvast med tusenfryd og fire rare løk (1996). Jacobsen ble tildelt Doblougprisen (1968), Aschehougprisen (1986) og svenske Akademiens nordiska pris (1989). Hans poesi er gjndiktet til en lang rekke språk, og han står som en av sin generasjons fremste lyrikere.

1. Diktet skildrer verdens store problemer, hvor innledningen bringer omverden til liv: ”gassledningenes hule blodårer”. Karakteristiske trekk ved bildebruken kan være måten han sammenligner med kroppsdeler: nervefibre, hule blodårer, syke hoste og jernkledde indvolder.
”Østens skyhøye menneskealper” kan tolkes som en metafor på maktmennesker fra øst. Mennesker som står sterkt og har stor makt. At de er skyhøye gjør rollen deres i samfunnet større, og kanskje føler de seg bedre enn andre.

2. Innledningen er den første strofen hvor det her kommer et kolon tegn på slutten, det symboliserer starten på innholdet. I tillegg blir det her hele tiden brukt under som henviser til et annet sted og etter kolon tegnet blir vi da forklart hva som befinner seg ”under”.
Hoveddelen er strofe 2, 3, 4 og 5. Her blir vi fortalt hva som befinner seg ”under”. Bildene som her er skapt gir en dyster følelse og vi blir fortalt at denne verdenen ”under” ikke befinner seg i god form.
Avslutningen kommer i strofe 6 og 7. Her slår stemningen om og en lystig følelse skapes. Det er akkurat som om vi til nå har befunnet oss i en ”underverden” og i avslutningen stikker vi hodet hodet opp herfra.

3. Vekslingen mellom korte og lange setninger gir diktet en slags rytme. De korte setningene kommer ofte i slutten av en strofe og gir en spesiell type form. En noe interessant måte å komponere diktet på som også skaper en moderne spiss.

4. ”Du” personen er en kvinne, dette kan tolkes ut i fra kåpen hun bærer. Kvinnen virker ubevist på hva som egentlig befinner seg under føttene hennes, akkurat som om hun danser et annet sted. Hun virker lystig.

”Jeg” personen kan kanskje tolkes som en mann på måten han beskriver kvinnen. Kanskje er han en utenforstående som ser hvilken retning denne verdenen tar og holder en dyster tone gjennom beskrivelsen av den. Når han da ser denne kvinnen blir tonen lystig. Han befinner seg over verdenen i lyset, hvor han ser denne kvinnen, en engel, bli truffet av verdenens skitne luft.

Jeg har sammarbeidet med Henrik W

onsdag 7. desember 2011

Det moderne prosjekt

Modernismen og det moderne gjennombrudd er deler av det modernistiske prosjekt. Hvor det moderne prosjekt utgjør hele prosessen, mens modernismen og det moderne gjennombrudd tar del i prosjektet. Prosjektet dreier seg i hovedsak om å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysningen og fremskrittet.

Det moderne gjennombrudd gikk ut på at forfatterne ville henge seg på den moderne prosjekt ved å sette problemer under debatt. Slik fikk de bedre innflytelse på politikken og samfunnet rundt.

Ordet moderne går ut på nye ting, nye klær eller en forbedret utgave. Når man kjøper det nyeste av det nye, blir man definert som moderne.

Tøm teksten

1. Store politiske og historiske hendelser i årene 1900 – 1940: i 1909 bergensbane ble bygget, 1905 unionen med Sverige opphører, 1913 kvinner får stemmerett, første verdenskrig 1914, 1929 det store børskrakket, 1939 andre verdens krig bryter ut.

2. a) De to litterære hovedtendensene i perioden 1900 – 1945 kalles tradisjonalisme og modernisme.

b) Tradisjonalismen:
 Tradisjonen fra 1800-tallet.
 Med episk realisme, sentrallyrikk.
Modernisme:
 Bygger på en sterk mistillit til det moderne samfunn.
 Eksperimentering både i form og innhold i alle sjangrer.

3. Ekspresjonisme:
 Ny type bildekunst, uttrykker indre følelser.
 Ekspresjonistisk litteratur, egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter.
 Den ytre virkeligheten fremstilles omformet og forvrengt.

4. a) To surrealister kan være de to kjente surrealist malerne Salvador Dalí og René Magritte.
Surrealistiks litteratur er et særegent bildespråk med overraskende sammenlikninger og kraftige kontraster.

b) Bildet på side 86, av Pablo Picasso: ”Damene fra Avignion”, 1907. det som gjør dette bildet surrealistisk er at det gir uttrykk av underlige former, hvor budskapet er vanskelig å tyde. Allikevel gir det oss en følelse av særegenhet og fargekombinasjonene er dramatiske.

5. Det skjedde store endringer innen media på 1900- tallet. Avisene som til nå hadde vært opptatt av politikk og tilhørte hver sin politiske gruppe, ble nå landsdekkende. Ukebladene var nå opptatt av underholdning og var felles for hele landet. Det virkelige nye var radio, grammofon og film. I begynnelsen av 1900 – tallet kom den første stumfilmen og i 1928 kom verdens første film med lyd. Den første norske lydfilmen kom ut i 1931 og var ”Den store barnedåpen” av Oskar Bråten.

torsdag 1. desember 2011

Telegrafisten

Filmen telegrafisten er basert på boken Svermere av Knut Hamsun. Filmen handler om Ove Rolandsen, telegrafist i en liten bygd. Han elsker damer, eier lite penger og er forlovet. Rolandsen har funnet opp et nytt fiskelim, hvor han gjør alt i sin makt for å skaffe pengen han trenger for å sende det til Tyskland. Samtidig under denne prosessen forelsker han seg i Elise Mack, datter av Mack, bygdas store mann. Mack styrer det meste av virksomheten rundt om i bygda. Damene svermer rundt Rolandsen, han virker som en magnet på dem. Svaret kommer tilbake fra Tyskland og Rolandsen er tilbudt 100 000 riksdaler for oppfinnelsen. Med det nye fiskelimet blir maktbalansen i den gamle bygda endret. Til slutt får han sin Elise.

Romanen Sværmere, som Hamsun skrev i 1904, representerer en overgangsfase i hans forfatterskap. I fortellingen blir vi introdusert for en bred folkelivsskildring, humor og de karakteristiske, ”nordlands”- trekkene. Dette er trekk vi også ser igjen i romaner skrevet etterpå, eksempel: Benoni og Rosa, Landstrykeren.

Romanen er ikke en typisk Hamsun roman hvor hovedpersonen ikke lenger går som den sedvanlige ”outsidere”, han er ikke lenger annerledes. Han er satt inn i et bredere sosial ramme. Rolandsen er ikke personen alle ser på fordi han er rar, tvert i mot er han godt likt særlig hos damene. Selv om han fra starten ikke er bygdas stolthet, ender romanen i en ”lykkelig alle sine dager” slutt. Hvor Rolandsen får både makt i tillegg til ”prinsessen” han har drømt om.

onsdag 23. november 2011

Knut Hamsun

Knud Pedersen - senere kalt Knut Hamsun ble født den 4. august 1859 og regnes i dag som en av Norges store forfattere. Han stod for opphavet til den moderne roman og ble i 1920 tildelt Nobels litteratur pris. Hamsun har skrevet flere enn 20 romaner, noveller, en diktsamling, noen skuespill m.m. Forfatterskapet strekker seg over så mye som 70 år og variasjonene er store med hensyn til tema, ståsted og miljø.

Gjennombruddsromanen Sult gav han ut i 1890, og det ble sagt at med denne innvarslet Hamsun det 20. århundre. Romanen, som er delvis selvbiografisk, beskriver en ung forfatters utvikling i et fysisk og mentalt grenseland.

Ideologisk beveg Hamsun seg fra anarkistiske sympatier til et utpreget konservativt ståsted. Han gjorde gjerne narr av den moderne samfunnsutviklingen og ville tilbake til patriarkalske tilstander.

I tillegg har Hamsun skrevet romaner som Pan, Victoria, Den gaadefulle, Sværmere med flere. Sværmere er også i dag gjort om til film hvor Telegrafisten tar utgangspunkt i Hamsuns Sværmere.

torsdag 20. oktober 2011

"Jeg ser"

1. Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866 og døde i 1900. Han er født og oppvokst i Stavanger og debuterte som lyriker i 1892. Da gav han ut to dikt i Samtiden, og året etter gav han ut samlingen Digte. Samlingen vakte oppsikt på grunn av sin dristige nye form. Siden publiserte han dikt i aviser og tidskrifter, men utgå også vesentlige prosa – arbeid: fortellingene To noveletter, romanen Korset og skuespillet De røde draaber.

2. Fremmed følelse: menneskene føler en fremmedfølelse overfor den verden de befinner seg i, som Sigbjørn Obstfelder skriver: ”Jeg ser, jeg ser… Jeg er vist kommet på feil klode! Her er så underlig… Med dette mener han at vi mennesker ikke helt vet hva vi er her for, grunnen og hva som er målet med livet vårt. Vi er uvitende om hva vi ”er”. Vi undrer oss, men får ikke svar.

3. Oppgaver til ”Jeg ser”:
1. Adjektivene gir diktet en munter stemning, i tillegg til rytme. Adjektivene skaper en problemfri verden.

2. De begge har brukt gjentakelse ved å starte setningene med Jeg. De begge ser på omgivelsene de har rundt seg, men i ”Hjernen er alene” virker personen redd for det som er omgir han. I ”jeg ser” derimot bare observerer jeg – personen og kommer til slutt med en konklusjon om at han ikke hører hjemme.

3. Ved ”jeg ser” motivet starter han å se på naturen, deretter utvikler det seg til menneskene rundt seg og til slutt retter han synet mot seg selv.
Ved ”dette er” motivet, starter det langt unna med verden, deretter forlytter vi oss til kloden, jorden og menneskenes hjem. Det beveger seg nærmere og nærmere.
Ved ”uvær” motivet starter det med en liten regndråpe, som utvikler seg til gråblå skyer som dekker for solen og til slutt blir det tunge skyer. Været virker som en metafor på hvordan jeg – personen egentlig har det, først ser det ikke så ille ut deretter blir det bare verre og verre.

4. Dikteren bruker gjentakelse for å skape rytme. Han har tre parallelle handlinger ”jeg ser”, ”detter er” og ”uværet”. Uværet fungerer som en metafor for jeg – personens følelser. Dette er en gjennomkomponert tekst fordi de tre parallelle handlingene henger sammen.

5. ”Jeg ser” er et nyromantisk dikt fordi: forfatteren skildrer individets følelser og subjektive opplevelser. I tillegg formidler forfatteren opplevelsen av virkeligheten, ikke forklaringen av virkeligheten. Forfatteren verken forklarer, angriper eller setter problemer under debatt, han skildrer.

onsdag 14. september 2011

Karen



1.a) Novella forteller tre historier, hvilke? Referer kort hva som skjer i de tre historiene.
De tre ulike parallellfortellingene er historien om Karen og Postmannen, historien om haren og reven, og vinden som også utgjør en historie.
Karen og Postmannen: Karen jobber på Krarup kro, hun er spinkel, men veldig vakker. Hun er forelsket i postmannen, og en dag blir hun gravid, det hun ikke vet er at postmannen både har kone og to barn. Disse fakta gjør at Karen velger å ta livet av seg selv.
Haren og reven: reven ligger lenge og lusker på haren, han gjør alt riktig og lager ikke en lyd, men øyeblikket før han skal angripe smetter haren av gårde. Fordi den hører et plask.
Vinden: skifter stadig retning, og lager storm og blest når den vil.

b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
Haren og reven er et symbol på Karen og postmannen, postmannen er kledd i rødt og er en mann med respekt, reven bærer også rød kappe og er et av de lureste dyrene i skogen. Haren er den spinkle, grå skikkelsen som alltid ser undrende ut, og er et symbol på Karen som også både er spinkel og vakker, med grå øyne og undrende uttrykk. Postmannen gjør som reven ved å lure Karen, han gjør også alt riktig, men når Karen hører om familien hans ”spretter” hun unna og drukner seg, idet hun treffer vannet skvetter haren og smetter av gårde. Vinden gjør at vi hele tiden veksler mellom de to historiene.

2. a) Gi en karakteristikk av Karen: Karen er liten og spinkel, hun har grå øyne og er utrolig vakker. Øyebrynene hennes danner alltid en bue slik at hun ser forundrende ut. Hun har en blå kjole og ser ut til å alltid ha kontroll, hun gir ikke mye lyd fra seg.

b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold? Antydningene om at postføreren og Karen har et forhold finner vi der hvor det i kroen blir fullstendig kaos, Karen mister kontrollen da postmannen kommer, det er dette hun har ventet på, deretter blir hun borte og det samme blir postmannen.

c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
At Karen tar sitt eget liv får vi vite i det hun stormer ut fra sitt eget rom, i motsatt retning av kroen og til slutt hører vi et plask.

3. a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
Kielland velger å bruke to ulike parallellfortellinger, om Karen og Postmannen og om reven og haren som i slutten møtes, i tillegg er det en tredje fortelling om vinden som binder de to fortellingene sammen. Han har et lite eventyrpreg over novella, ved at det er tre historier, han begynner med: det var en gang, og inni teksten snakker han om haren som danser over isen. Han forteller aldri ting rett som det er, men antyder slik at det er opp til leseren å tolke.
Virkemidlene har god funksjon i novella og de ulike tingene gjør det tydelig at historien er nøye gjennomtenkt og ingenting er tilfeldig.

b) Kommenter første og siste setning. Første og siste setning er like: det var en gang i Krarup kro, en pike som het Karen. Første setningen starter hele novella på en litt eventyrisk måte, mens den siste setning brukes på en måte slik at historien føles virkelig, og er en advarsel.

4. a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
Han antyder at de to er forelsket da det blir kaotisk i kroen i det postmannen kommer, akkurat som om kroen blir følelsene til Karen når hun ser postmannen.
Han antyder at Karen er gravid ved og hele tiden forteller at kjolen hennes er blitt for liten.
Han antyder at Karen tar sitt eget liv ved å fortelle at haren hørte et plask.

b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?