tirsdag 8. mars 2011

Henrik Wergeland

Wergeland var i tillegg til forfatterskapet opptatt av samfunnet og han gjorde en banebrytende innsats på flere samfunnsområder i det unge Norge etter 1814. Han engasjerte seg for andre mennesker, og tok stor del i samfunnsdiskusjoner også i andre land. Han var også svært engasjert i politikk. I tillegg studerte han medisin, og utdannet seg til redaktør, bibliotekar og riksarkivar, sammen med forfatterskapet.
Henrik Wergeland har hatt stor betydning for Norge først og fremst gjennom sitt samfunns- og politiske engasjement, hvor han i stor grad var med å forme Norge ved nasjonaldagen og våre grunnlover. I tillegg har verkene hans hatt innvirkning på vært og enkelt menneske som har sett, lest eller hørt noen av det. Gjennom følelser og engasjement har dette gitt sto betydning for oss her i Norge.
Her er noen av Wergelands viktigste verk:
Digte, første ring 1829
skabelsen, mennesket og messias, 1830
Spaniolen, 1833
Digte, annen ring, 1833
Barnemordersken; skuespill, 1835
Campbellerne, 1838
Poesier, 1838
Jan van huysums blomsterstykke, 1840
Svalen, 1841
Norges konstitusjons historie, 1841-43
Jødesagen i det norske storthing, 1842
Jøden, 1842
Den engelske lods, 1844
Jødinden, 1844
Mennesket. Episk dikt, 1845
Hasselnødder, 1845
Det største verket mener jeg er diktet: skabelsen, mennesket og messias, som egentlig var et dikt skrevet til Stellas forherligelse, vokste frem og ble en beretning om verdensforklaring der menneskehetens historie behandles fra skapelsen av.

mandag 7. mars 2011

Tøm teksten side 154

3. a) Sentrale stikkord om tidsperioden 1800- 1850
• Tanken om eget norsk språk dukker opp
• Eventyr, sagn, folkeviser, stev og gåter ble samlet inn og skrevet ned.
• Det litterære var preget av orginalitet og sterke følelser.
b) Sentrale stikkord om tidsperioden 1850 – 1870:
• Viktig forfatter var H.C Andersen med fortellingen om piken med svovelstikkene.
• I forhold til det litterære var dette en overgangsfase.
• Industrialiseringen begynte.

4. Sturm und Drang(storm og følelser): var en tysk litterær ungdomsbevegelse, som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro.
Førromantikken: i ettertid er 1700- tallets romantikk kalt førromantikk, den virkelige romantikken, der disse tankene ble videreført, kommer først mot 1800- tallet.

8. På 1800- tallet malte mange kunstnere naturbilder, mye nasjonalt. Det særegne var at bildene minte om hverandre, både i komposisjon, malemåte, stemning og idégrunnlag. Sammen med nasjonale malerier ble rosemalingen mye brukt, det var en landsens kunstart, utøvd av lokale kunstnere som dekorerte tømmerstuer. Mye av arkitekturen fra denne tiden lever fortsatt i Norge i dag.